Saarloos ulvehund

I ettermiddag gikk jeg og Mario tur sammen med et nytt bekjentskap for meg og hunden hans, som er av den fantastisk fasinerende rasen; Saarloos ulvehund.

FOR en hund dette var! Det er en blanding av schäferhund og ULV. Mulig at noen av dere kjenner til denne rasen, men det var et helt nytt og utrolig flott møte for meg. Rett og slett en opplevelse av de sjeldne.

Mario lot seg ikke skremme i første omgang, selv om ulvehunden sikkert kunne spist ham til frokost om det ble aktuelt. Ulvehunden var ca 3 mnd yngre enn Mario, men veide ca 45 kilo mot hans snaue 13! Mens de fortsatt var i bånd var Mario skikkelig på, og ville vise hvem som skulle bestemme av de to. Kjell, som eieren heter, var heldigvis av samme oppfatning som meg og det var å slippe dem og la de finne ut av dette på egen hånd, men selvfølgelig under oppsyn.

Det ble mye lyd ut av deres første møte uten bånd, men vi så fort at ingen av de ville skade den andre, bare befeste sin stilling overfor den andre. Mario var, tro det eller ei, den som tok styringen først. Det varte et godt stykke ut i turen. Plutselig fikk Troll nok fra den lille spretten og stilte seg over Mario og knurret, mens Mario skrek som en stukket gris. Troll markerte med at han bestemte når han kunne komme opp igjen. Mario var da ikke sen om å søke tilflukt bak meg, men der var det ikke mer støtte å få enn at han fikk gå etter meg så lenge han følte for det.
Kjell er en person som har god erfaring med og har trent store sterke raser. Han har blant annet trent politihunder med kun positiv innlæring. Under den hyggelige turen oppdaget jeg fort at Kjell er en person som har veldig likt syn på hundehold som det jeg har, og at en så erfaren hundemann som han hadde det var beroligende for meg.

Troll, som hunden heter var et eventyr å se på underveis. Han har veldig mye av ulvens gener i seg, og det selv om den siste ulven ble blandet inn i rasen midt på 70 tallet etter Kjells opplysninger.
Han var sky og meget elegant der han fløt over skogbunnen helt lydløst. Jeg fikk ikke kommet helt innpå han selv etter 1,5 timer tur. Møtte vi mennesker på stien, været Troll det på lang avstand og vekk var han. Når menneskene igjen forsvant dukket han opp igjen like plutselig som han forsvant.

Han var ikke så lett å få inn til seg denne Troll-gutten, sky og på vakt som han er. Men med litt tålmodighet kom han inn til eieren, som forøvrig sier at dette blir bedre og bedre etterhvert som tiden går. Etterhvert som turen skred fram kom det spredte invitasjoner fra de to hundene til lek, men helt ferdig med denne rang-greia (som jeg er klar over at noen mener ikke finnes lenger) ble de aldri, så det ble med forsøkene. Det var kun en gang Mario fikk dratt i gang litt lek ved å fare forbi Troll i full fart, og det går jo som regel unna der i gården......... trodde jeg og Mario da. Men når Troll hev seg med i leken bare jogget han inn supern raskt og elegant som en gaselle over savannene med sine svevende meget rolige bevegelser.! Hehe. Mario ble skikkelig paff da han ble tatt så fort igjen og krøp litt sammen og klynket litt. Men det varte bare noen sekunder før begge kom loffene tilbake som om ingenting hadde skjedd.

Heldigvis er Kjell og Troll med i en gruppe på Facebook som heter "Hundens Turkamerater" som jeg nylig også har blitt medlem i, så jeg håper vi sees igjen om kort tid.

Nærmere å møte en ulv kommer antagelig ikke jeg, for i fantastiske Troll er det mye ulv!

Takk for en fantastisk ettermiddagstur Kjell og Troll!