søndag 9. juni 2013

Ble likevel nogenlunde fornøyd til slutt

Aldri har jeg vært så frustrert og irritert i ringen som i dag, og det gikk jo selvfølgelig kun utover Mario og meg. I dag var jeg rett og slett en "stut" i ringen.
Det startet bittelitt allerede ved tannvisningen. Mario trakk seg litt tilbake, hender han gjør det, men dommeren fikk sett på tennene og vi fikk 7 poeng (?) Han sa til meg at han så at jeg ble overrasket over denne karakteren, men det var fordi han trodde Mario knurret mot ham. Han var ikke sikker, det kunne også være rumling i magen, men han helte mot knurring. Altså 7 der.

Lineføringa startet perfekt men gikk fort over i frustrasjon. Han falt mye ut og var lissom ikke til stede. Men det var nok også min skyld, for en treningskamerat av meg sa etterpå: "Du startet øvelsen til 10, men fortsatte med å gå som en dass!" Hehe, rene ord for pengene der altså. :) (Men så er han helt Særp i huet også da! Hoho TJ. ;)

Så skulle vi ha dekk fra holdt; "På plass", Mario kom inn i utgangsstilling, men nesa gikk som en propell fram og tilbake nede i gresset. Jeg var som sagt frustrert fra før, så jeg glemte meg helt bort, tok tak i halsbåndet og nappet han opp. "Nå følger du med!" kom det fra meg. Da var dommeren faktisk oppe med fingeren til meg og sa at nå er du nær en disk! Ups!! Jeg beklaget det hele og det gled over. Men veldig bra synes jeg altså, at reglene er sånn.

Så gikk det sånn bobb-bobb på resten. Jeg gikk ut av ringen frustrert og lei meg.
"Vet jo han kan, bare stakkaren får en bedre fører" tenkte jeg da.

Poengene ble:
Visning av tenner: 7 - Fellesdekk 2 minutter: 9 - Lineføring: 7 - Dekkk fra holdt: 5 - Innkalling fra sitt: 5 - Stå under marsj: 5 - Hopp over hinder: 8 - Kontroll over hunden på avstand: 9 - Helhetsinntrykk: 7

Flere såkalt "sikre" som gikk i dass der gitt!

Stevnet, som forøvrig var på Slitu Idrettsplass, endte med for meg overraskende 140 poeng, 2. premie, og 5. plass av 12 startende. Og som en bonus på det fikk jeg det etterlengtede Sølvmerket med meg hjem også. Det henger nå trygt på nøkkelknippet.

"Ikke så værst på en dårlig dag det?" tenker jeg nå. :)

I morrra er det trening igjen, og vi er like blide!!