 |
| Bare blide ansikter her |
 |
| Lærevilje til tusen selv i lunchen. Ingen tid å miste |
 |
| Ruta var vi også innom |
 |
| Hanne får instrukser |
Vi fikk også testet ut neseprøve, ruta og apport. Moro å få noe nytt å leke litt med også synes jeg. Får du muligheten til å gå kurs med denne instruktøren og du vil lære mer, så er det ikke noe å lure på. Meld deg på!
Torsdag for 3 dager siden var det igjen tid for bronsemerkekurs. Denne dagen følte jeg at ingenting stemte for oss og Mario var litt i sin egen verden. Han var ikke alene om det for jeg hadde for alvor begynt å lure på om jeg gjør ting rett. Trener jeg for mye, eller feil kanskje, og det viktigste av alt; er Mario er fornøyd?
Jeg dro fra kurset før vi skulle trenes en siste gang. Dro rett opp i skauen for å tenke litt. Da jeg slapp Mario løs var det som om han aldri hadde vært det og han ble bokstavlig talt hoppende glad! Det følte jeg at han ikke hadde vært i det siste. Var gla'gutten back in business? Hva skjer?
Jeg tolket dette dithen at det har vært for mye trening i det siste og for lite ren turgåing hvor han kan være bare hund og kose seg. Nå skal det sies at Mario har blitt mosjonert rikelig etter alderen han til enhver tid er i. I det siste har det vært mye trening og altfor mye venting i bilen for Mario føler jeg. Tror han har savnet de uforpliktende turene jeg, så har vi tatt noen skritt tilbake og bare leker oss mer igjen. Mario har ikke fått en eneste kommando av meg, bortsett fra hverdagslydighet da selvfølgelig, siden torsdag.
I dag, søndag har det vært LP klubbmesterskap i Retrieverklubben hvor jeg også er medlem. Etter torsdagens oppvåkning hadde jeg slått helt fra meg dette. I dag tidlig våknet vi med tanke om å dra opp å se på mesterskapet og bare kose oss sammen med hunder og hundevenner. Vi var tidlig ute i det nydelige høstværet og jeg tok en tur inn i klubbhuset for å se etter kjentfolk, men der var kun folk i sekretariatet. Disse, for meg ukjente, menneskene var til gjengjeld så smilende å imøtekommende og sa; "Hei! Hvilken klasse skal du stille i?" Dette kom litt plums på, så jeg svarte at skulle jeg stille måtte det selvfølgelig bli klasse 1. "Og hva heter du?" var neste spørsmål, og da hadde hun penn og papir klar til å skrive. "Ingar" svarte jeg som sant var. "Og hunden heter?" spurte hun videre. Da jeg sa "Mario" repliserte hun: "Da blir det hundre kroner, så er dere klare til start." Vi var påmeldt!
Vi var som sagt tidlig ute, så vi tok oss en tur til skogs. Var vel ute i tre kvarters tid og småtestet innimellom. Mario virket på hugget som aldri før. Hadde treningsoppholdet gjort susen?
Vel tilbake på plassen fikk jeg beskjed om at etter fellesøvelsene var jeg førstemann ut i vår klasse siden de fulgte rekkefølgen vi meldte oss på. Vi var totalt 8 stk. i klasse 1. Som vanlig når det gjelder utstillinger og den ene gangen jeg har stilt i LP tidligere var jeg spent, og gledet meg veldig! Knisten var tilbake på oss begge! Tjohoo, for en deilig følelse. Vi var igjen en samlet ekvipasje! At Mario er glad og fornøyd er jo det aller viktigste for meg
Etter tannvisning og fellesdekk skjønte jeg at Mario var trygg og god i dag. Og en spesiell bekjed til min instruktør på bronsemerket Janne B. Jensen: Kommentar fra dommeren på 9'ern i helhet: En trivelig og glad ekvipasje med god kontakt: Hallo Janne God kontakt. For en gangs skyld kanskje da, men lell. ;)
Se under her hvordan det gikk. Dommer var Anne-Marit Traaholt. Streng men rettferdig sies det.
Mario snuser på opprykk!
 |
| Er det opprykk jeg kjenner lukta av eller? |
