Skulle vært flere

søndager i advent! Etter en sommer og høst med full renovering i det nyinnkjøpte huset til sønnen vår Fredrik og samboeren Heidi, var det endelig tid for litt fornying her hjemme.

I en periode lå faktisk taket i stua deres på gulvet

Så tilbake til stua her hjemme hos oss. Vi bytta vinduer for et par måneder siden og det er jo vel og bra. Men som alle som har levd noen sekler vet, så følger det alltid mer arbeid med på kjøpet når noe blir pusset opp.

Siden det ene vinduet var mindre enn det som sto der fra før, måtte jo veggen pusses opp på innsiden også.  Sponplate ble felt inn, og alt var fryd og gammen. 

De årene vi har hatt full kontroll, har første søndag i advent vært datoen for å være i mål til jul. Men ikke i år nei! Det ble litt etterarbeid på renoveringsprosjektet til de håpefulle, men nå er de heldigvis inne.

Fremdriften på veggen her hjemme er som følger:

Jeg har:

• Grunnet
• sparklet
• pusset
• sparklet
• pusset
• grunnet

Nå gjenstår:

• Sparkle
• pusse
• grunne (håper for siste gang)
• male
• male
• male (kanskje 3 ggr.?)

Nå er jeg ganske sikker på at første søndag i avdvent blir det ikke, men kanskje vi er ferdig før den fjerde søndagen? Moro det å se!

Noen ganger kunne jeg ønsket meg flere søndager i advent!

God Jul!

Ingen god, men likevel morsom dag

Den godeste SuperMario'n min er en raring altså. :) Vi tok oss en tur til Moss og Omegn Hundeklubb i dag, hvor det var "drop-inn" for bronsemerket. Jeg lar ikke en konkurranse i rimelig nærhet gå fra meg, ei heller i dag. Så jeg tenkte: Aha, super trening, også kanskje vi klarer merket i tillegg?

Dommer var den meget hyggelige og beroligende Rune B. Bjerkelund. Han husket oss fra klubbmesterskapet i Retrieverklubben hvor vi gjorde det så bra. Vi ankom tidlig, og Mario var i det skikkelige gla'hjørnet. Han hadde energi til tusen! Han ville bare ha det moro......... og kanskje høre litt på meg innimellom. ;) Vi varmet litt opp, og jeg måtte le altså. Han var så oppspilt og gla' og gikk ned med forbena rett ut og rumpa rett i været og ville finte og leke med meg, og bare tittet på lomma der ballen pleier å være. Vi ble kalt inn til brifing, og Rune B. ufarliggjorde dette på en utmerket måte.

Så ble det alvor og vi skulle i ringen. Mario ble tatt rett ut av bilen og inn i ringen: Energibombe de luxe!! Hoppa og spratt som om han var 4-5 mnd igjen. :) Da tenkte jeg at her må det jobbes! Som sagt så gjort, og noenlunde kontakt ble etablert. Haha, jammen sa jeg kontakt. Smilende, (faktisk), skred vi til verket.
Nå har dere vel gjettet at dette ikke gikk så bra, og det er forsåvidt riktig hva merket angår, men vi gjorde jo noe bra også da selv på en dårlig dag. Det tar vi med oss videre!!
Når det gjelder 0-en dere ser på enkeltdekken så var det bare helt merkelig. Vi var jo på et nytt sted, det skjønner jeg, nedtekket var det klasse over, klask rett ned, men han hadde ikke ro i rompa og tittet rundt seg og snuste og kosa seg verre han. Etter 13 - TRETTEN sekunder reiste han seg og sto med nesa i været. Han har jo alltid vært ganske stødig her? Da visste jeg jo at nullen var i boks, så da tok jeg like godt og ropte DEKK ganske så bestemt fra der jeg sto ca. 15 meter unna, og han klasket i bakken igjen. Supert var jo det da.
Resten av øvelsen gikk bra, men han startet kanskje oppsitten litt raskt ;) Han er bare så herlig denne SuperMarioen min, så jeg klarer nesten ikke ergre meg over dette, men gleder meg bare til å jobbe videre med ham, og vi får sikkert flere og større overraskelser i årene som kommer!

Neste gang skal jeg gå ute med ham en stund før vi går i ringen, det gjorde jeg sist og det gikk jo bra. Kanskje det er oppskriften for oss? Vi skal i alle fall prøve det ut igjen ved neste korsvei.

Vi var forøvrig 8 stk. som stilte, hvorav 3 som ikke fikk bestått. 2 av oss hadde aldri vært der tidligere.
For de som ikke vet det er kravet at du må få godkjent i alle øvelser. Altså 5 poeng, men det fikk ikke vi denne gangen nei. :)

Her er karakterene:

Litt om uka som er gått

Aller først et par ord om LP kurset i klubben forrige helg med Hege Johnsen som instruktør. Dette ble en aktiv helg med pirking av en annen verden, i positiv forstand altså. Vi terpet og terpet og skrev og skrev. Det var nemlig like mye å lære av å se på de andre deltagerne, og det var jo da vi skrev så blekket sprutet. :)

Bare blide ansikter her

Lærevilje til tusen selv i lunchen. Ingen tid å miste

Ruta var vi også innom

Hanne får instrukser

 

Vi fikk også testet ut neseprøve, ruta og apport. Moro å få noe nytt å leke litt med også synes jeg. Får du muligheten til å gå kurs med denne instruktøren og du vil lære mer, så er det ikke noe å lure på. Meld deg på!

Torsdag for 3 dager siden var det igjen tid for bronsemerkekurs. Denne dagen følte jeg at ingenting stemte for oss og Mario var litt i sin egen verden. Han var ikke alene om det for jeg hadde for alvor begynt å lure på om jeg gjør ting rett. Trener jeg for mye, eller feil kanskje, og det viktigste av alt; er Mario er fornøyd?
Jeg dro fra kurset før vi skulle trenes en siste gang. Dro rett opp i skauen for å tenke litt. Da jeg slapp Mario løs var det som om han aldri hadde vært det og han ble bokstavlig talt hoppende glad! Det følte jeg at han ikke hadde vært i det siste. Var gla'gutten back in business? Hva skjer?
Jeg tolket dette dithen at det har vært for mye trening i det siste og for lite ren turgåing hvor han kan være bare hund og kose seg. Nå skal det sies at Mario har blitt mosjonert rikelig etter alderen han til enhver tid er i. I det siste har det vært mye trening og altfor mye venting i bilen for Mario føler jeg. Tror han har savnet de uforpliktende turene jeg, så har vi tatt noen skritt tilbake og bare leker oss mer igjen. Mario har ikke fått en eneste kommando av meg, bortsett fra hverdagslydighet da selvfølgelig, siden torsdag.

I dag, søndag har det vært LP klubbmesterskap i Retrieverklubben hvor jeg også er medlem. Etter torsdagens oppvåkning hadde jeg slått helt fra meg dette. I dag tidlig våknet vi med tanke om å dra opp å se på mesterskapet og bare kose oss sammen med hunder og hundevenner. Vi var tidlig ute i det nydelige høstværet og jeg tok en tur inn i klubbhuset for å se etter kjentfolk, men der var kun folk i sekretariatet. Disse, for meg ukjente, menneskene var til gjengjeld så smilende å imøtekommende og sa; "Hei! Hvilken klasse skal du stille i?" Dette kom litt plums på, så jeg svarte at skulle jeg stille måtte det selvfølgelig bli klasse 1. "Og hva heter du?" var neste spørsmål, og da hadde hun penn og papir klar til å skrive. "Ingar" svarte jeg som sant var. "Og hunden heter?" spurte hun videre. Da jeg sa "Mario" repliserte hun: "Da blir det hundre kroner, så er dere klare til start." Vi var påmeldt!

Vi var som sagt tidlig ute, så vi tok oss en tur til skogs. Var vel ute i tre kvarters tid og småtestet innimellom. Mario virket på hugget som aldri før. Hadde treningsoppholdet gjort susen?

Vel tilbake på plassen fikk jeg beskjed om at etter fellesøvelsene var jeg førstemann ut i vår klasse siden de fulgte rekkefølgen vi meldte oss på. Vi var totalt 8 stk. i klasse 1. Som vanlig når det gjelder utstillinger og den ene gangen jeg har stilt i LP tidligere var jeg spent, og gledet meg veldig! Knisten var tilbake på oss begge! Tjohoo, for en deilig følelse. Vi var igjen en samlet ekvipasje! At Mario er glad og fornøyd er jo det aller viktigste for meg
Etter tannvisning og fellesdekk skjønte jeg at Mario var trygg og god i dag. Og en spesiell bekjed til min instruktør på bronsemerket Janne B. Jensen: Kommentar fra dommeren på 9'ern i helhet: En trivelig og glad ekvipasje med god kontakt: Hallo Janne God kontakt. For en gangs skyld kanskje da, men lell. ;)
Se under her hvordan det gikk. Dommer var Anne-Marit Traaholt. Streng men rettferdig sies det.

Mario snuser på opprykk!

Er det opprykk jeg kjenner lukta av eller?

NKK utstilling i Vikingskipet

Det ble litt frem og tilbake om dette i går kveld på Facebook, for det var meldt om snø i Hamar-traktene. Det var til og med en som trakk seg pga. dette fordi hun ikke tok sjansen på snøføre med sommerdekk.
Etter å ha veid litt frem og tilbake, besluttet jeg å dra oppover siden jeg var så heldig å få låne bilen til svigermor som er helt ny. Og DET skulle vise seg å bli en god beslutning for vår del.

Vi ankom hallen ca. 08.40, så oppvarmingen ble jo så som så. Vi hadde oppmøte kl.09.00 og skulle i ringen som nr. 3. Siden det var 2 championer (trodde først det var 1, ille nok det), blant deltakerne i dag var vi jo spente, men heller ikke denne gangen nervøse, og det er deilig.

Her er dagens kritikk, og det er den beste for vår del noen gang:
Utmerket type og størrelse, velformet maskulint hode, korrekt bitt, vakre øyne, velplasserte ører med bra beheng. God hals, velvinklet, velutviklet bryst for alder, utmerket muskulatur-utvikling, korrekt hale.
Overgangspels men meget god struktur på det som kommer, fin farge. Beveger seg bra fra alle sider, typisk temperament.

Med denne kritikken ble/fikk han:
Excellent, 1 plass, CK, (stor)CERT, BHK, BIR. (Stort bedre kan det vel ikke bli?)

Da vi entret ringen til slutt sammen med Femkes Emma, beste tispe, tenkte jeg at nå blir det BIM på oss, men neida B.I.R. ble det gitt.

Hurra for SuperMario!!

Vår debut i LP klasse 1

Nå er det altså gjort
Vi har debutert i LP ringen! Har hele tiden sagt at det er å regne som tyvstart, men nå er jeg ikke så sikker på det lenger. :)

Har jo hørt noen ganger nå at dette er "freskt gjort", så de har nok tenkt sitt noen og enhver. Den siste uken har bestått av noe trening inkl. dag 3 av bronsemerkekurset. Jeg har aldri vær nervøs for denne debuten, men spent har jeg selvfølgelig vært. Som jeg sier om utstillingene også; "hadde jeg vært nervøs, hadde jeg ikke stilt", og det er sant. Orker ikke utsette meg for sånne påkjenninger i unøden lenger.

Natt til i dag drømte jeg om dette og i drømmene terpet og terpet vi på holdter. Dette fordi det for Mario har vært helt fjernt og sette seg ved holdt, og det til tross for at det har vi hatt inne nesten hele tiden! Har nærmest følt at han har vist meg fingeren. :)

Jeg ankom tidlig til konkurranseplassen og når jeg tok Mario ut av bilen var det første jeg hørte fra en i klubben: "Skal du stille eller?" nærmest på fleip hørtes det ut som. Jeg svarte bekreftene at joda det skal jeg. Vedkommende sa da "køddær'u eller??" Når jeg så enda en gang bekreftet dette utbrøt han "det må jeg si, det er freskt gjort" og han som sto ved siden av ham igjen sa "det er den rette innstillingen etter min mening". Så veldig stor tro på oss hadde de nok ikke, og det styrket jo ikke akkurat selvtillitten der vi tuslet videre for å lufte Mario.

Etter lang venting, ca. 3 timers tid og litt ut og inn av bilen for Marios del nærmet det seg vår tur. Vi inntok plassen for oss selv ved siden av ringen. Vi hadde start nr 19 av 20 (tror det var 20) så vi kom ikke inn før i tredje pulje. Lenger å vente, men fikk med meg noen tips av å se på de andre, og det var jo godt og se at det skjedde litt av hvert med noen av de andre også.

Så ble det vår tur, og vi entret ringen i springmarsj og gikk til verket med godt mot. Mario viket ganske klar for å gi meg den oppmerksomheten vi trenger.

Her kommer kritikkskjemaet, og er du interessert i å lese mine/dommerens kommentarer til dette, må du lese under skjemaet. :)

Denne kritikken er jeg veldig fornøyd med i debuten. Det ble tross alt 124 poeng, noe som er nok til 3. premie, og vi ble nr 9 i klassen, av ca. 20 ekvipasjer!

(Forklarer litt ekstra for de som ikke er inne i dette)

Forklaring som dommeren ga til poengene: For de som ikke vet det er beste poengsum 10 poeng.

 1. Visning av tenner: Mario reiste seg opp når dommeren tok på snuten hans. Derfor 9p.

 2. Fellesdekk 2 minutter: Tor vi var 5 hunder ved siden av hverandre, med 3 meters mellomrom. Jeg valgte å safe i ned-dekket og pekte på bakken foran Mario. Han la seg rett ned og vi gikk ifra ca. 20 m og snudde oss mot hundene og ble stående der. Mario var litt urolig og begynte og pipe litt, og i tillegg snuste han veldig på bakken og beveget seg litt. Krypende, bare bittelitt, men dog. Resten gikk bra, men hjelp i dekket og piping + bevegelse ga kun 6p.

 3. Lineføring: Mario gikk faktisk bedre enn på lenge! Fulgte meg ganske bra synes jeg, dog med litt oppmerksomhet fra meg. Ved holdtene satte han seg ned, men veeeldig sakte. Litt hjelp fra meg + trege sitter ga 8p.

 4. Dekk fra holdt: Vi startet bra og Mario var på allerten. Ved holdt var han imidlertid igjen treg og jeg valgte igjen å dobbeltkommandere med trekk for jeg synes det er bedre enn å nulle i øvelsen. Resten gikk greit. Treg sitt og dobbeltkommandering ga kun 6p.

 5. Innkalling fra sitt: Det stemmer kanskje ikke, men for oss å være syntes jeg Mario gikk pent fram til holdten, hvor han igjen var veeeldig sent nede på rumpa. Jeg gikk ifra 10-15 meter og sto vendt mot Mario. Dommeren gjorde tegn og jeg kallet han inn. Han kom i god fart, men tok en noe stor bue ved siden av meg før han var korrekt på plass. Jeg var superfornøyd med at han da satt helt klistret til benet mitt.
Den trege sitten og litt store buen ga 8,5p.

 6. Stå under marsj: Her visste jeg at Mario måtte ha hjelp for at jeg skulle være sikker, så igjen litt hjelp fra meg. Jeg sakket farten og holdt høyre hånd foran snuten hans og kommanderte STÅ: Da ble han fint stående til jeg gikk rundt ham og tok ham med på plass 4 skritt fremover før holdt igjen. Atter en gang treg sitt. Trege sitter igjen og hjelp på ståen ga kun 5,5p.

 7. Fritt hopp over hinder: Denne øvelsen var jeg ganske sikker på, så her valgte jeg å ikke hjelpe til, dum som jeg var. Mario ble stilt opp foran hinderet. Jeg prøvde meg med å sette han litt nærme :) men fikk beskjed om å sette ham 1 meter lenger bak. Ok, han ble sittende der mens jeg gikk rundt hinderet og stilte med på anvist plass stående mot Mario. Skulle jeg hjulpet ham her, måtte jeg bøyd meg fram og strakt hendene ut mot hinderet. Nå var jeg imidlertid litt overmodig, og valgte og ikke hjelpe til. Vanligvis roper jeg bare HOPP på denne øvelsen, men siden dommeren sa det var lov å rope hopp-påplass i ett ord valgte jeg å gjøre nettopp det selv om jeg aldri hadde gjort det før. Snakk om tulling! (Jeg altså). Mario satt og ventet på ordre og jeg ropte altså hopp-påplass. Mario startet raskt, men ingen kom over hinderet! Et lite hode tittet derimot frem ved siden av hinderet og han kom fornøyd bort til meg å på plass. Snakk om førerfeil av klasse!!

8. Helhetsinntrykk: Litt for mye hjelp, og det gjorde det hele litt rotete sa dommeren,  7p. (pfft)

Vi sier oss med dette superfornøyd. og nå skal vi stille i LP på Dogs4all også, hvis det er klasse 1 der da. Det var litt uenighet om det var det blant de jeg spurte i dag.

Nå skal vi trene videre, og forhåpentlig slipper vi så mange dobbelt-kommanderinger neste gang! :)

Vår flotte (Super)Mario var 1 år i går 03.10.2012!
Han er 42,5 cm høy og veier kledelige 11,5 kg.
Var hos veterinæren i morges for årlig vaksinering, og da fikk vi skryt for å ha en trygg, sosial og veldig glad hund. Ikke alle kooikere er det sa hun. (Jeg tøyser mye, men det er faktisk sant) ;)

Dagen er feiret med det beste vi begge vet, og det er LP og AG trening. Mario er som vanlig i storform!

Jeg har vært sløv med blogging lenge, faktisk i 6 mndr., men starter nå opp igjen :)

En bitteliten oppdatering før jeg fortsetter i "sanntid":

Mario, hundenes Houndini
Mario var ca. 5 mnd. og var ute i hagen og kosa seg..... trodde vi. Så hørte vi fortvilet piping og bjeffing, og der satt en fortvilet Mario på utsiden av gjerdet og klarte ikke å komme inn igjen. Dette skjedde to ganger.
Så var det ikke mer av det, helt til han var 8,5 mndr. Mario var ute i sitt kongerike igjen, tiden gikk, så hørte vi piping fra gården på den andre siden av huset. Der satt ingen andre enn Mario og ville inn igjen. Han var SÅ glad da vi lukket opp og slapp ham inn. Jeg gikk ut i hagen sammen med Mario for å finne åpningen han kom seg ut i, og den fant jeg, trodde i alle fall det. Mens jeg satt og tettet åpningen i gjerdet ble Mario ute av syne for meg. Jeg ropte inn til Anne om Mario var der, men dengang ei. Sporløst borte igjen. Ropte og plystret, men ingen kom. Tok meg en tur i nabolaget og ropte, og der, der kom han styrtende ut blant trærne mellom oss og naboen. Glad og fornøyd igjen.
En ny runde med gjerdesjekking og jeg oppdaget et sted hvor gresset var tråkket ned og merker etter en som hadde ålet seg under nettingen.
Mens jeg tettet dette hullet fra utsiden ropte jeg over til naboen: NÅ, nå er det trygt for Mario å være her!
Naboen lo og svarte tilbake; "Det sern'te sånn ut, for han står rett bak deg!" (på utsiden av gjerdet).
Åpningen er tettet og Mario er igjen trygg i sin innhegning,.... håper vi.

Når Mario nærmet seg 10 mnd
tok vår første lille prøve med sykkelen. Dette ble gjort i veldig små etapper, og veldig sakte. Problemet var jo at Mario ville løpe mye fortere. Han likte dette.

En del trening og noen kurs
har det jo også vært siden sist. Grunnkurs, LP- og AG-kurs er gjennomført og bronsemerkekurs er i gang.
Vi har også vært på noen utstillinger siden sist, og det morsomste var da vi tok CERT i første forsøk da Mario var drøye 9 mndr.

Neste nå er Hamar 17/10 og Lillestrøm 25/11.


Vi debuterer i LP 07.10.12
Dette er nok i tidligste laget, men vi kaster oss ut i det med godt mot. Føler at vi får noen poeng, og et realistisk mål synes jeg må være å få 5-7 poeng på de forskjellige momentene, og klare oss med å nulle på et av momentene. Optimist må man være, og Mario klarer nok brasene, lykkelig og glad som han er.

Vurderer faktisk å melde på til LP i tillegg til utstilling på Dogs4all i november også :))

Inne-regler + litt annet

Nederst på siden står det litt om våre inne-regler, og gjennomføringen av disse, men først et par andre småting:

Her er de noe yngre

Har besøkt mine tre grand-nieser på 2, 6 og 8 år hos søstra mi.. Veldig stas med Mario. Alle vil gå tur med han, for han er så rolig og hensynsfull med små unger. Han skjønner helt klart at de også er små.
De tok for seg hele anatomien mens han lå på gulvet; Titta i rumpa, kjente på tissen, potene, øra, ja absolutt hele hunden. Mario lå 100% stille med lukkede øyne og bare lot seg klå på. Utrolig glad for at han er sånn!

Mario har glemt hvordan han skal gå i bånd ser det ut til. Han er som sagt 6 mndr. nå. Han gikk så fint i bånd tidligere, men den siste uka ser det ut til at han har glemt hvordan det gjøres. All annen trening går utmerket, men å gå pent i bånd ser ut til å være glemt. Han er veldig ukonsentrert og skal absolutt dra bort og lukte på alt og alle han ser. Jeg lar han selvfølgelig ikke få sjekke ut noen som helst av det han ser så lenge han drar, men han prøver igjen og igjen og........ Og Knut; variabel forsterkning har jeg ikke gitt ham, bare så det er sagt.

Må vi gå tilbake til start med båndtreningen?

Back on track! I dag, etter en god trimtur med påfølgende lydighetstrening gikk han plutselig veldig bra i bånd igjen.(?) Når jeg går tur godtar jeg litt "veling" på min venstre side, men han får absolutt ikke trekke i båndet. Aldri! uten å bli bestemt korrigert, eller at jeg stopper helt og gjør det veldig kjedelig for ham. Vet jo om dette med pubertetsperioder og "atal" oppførsel, får bare håpe at det blir minst mulig av dette. Det skal i allefall ikke gå upåaktet hen fra min side.

Våre inneregler:
Ytterdøra:

• Han må være helt rolig før vi i det hele tatt tar på selen for å gå tur.
• Åpen dør betyr ikke gå ut/inn, men oppfør deg som om den er stengt.
• Han får ikke gå ut eller inn døra før oss, og skal vente på "værsågod" før det skjer. Dette gjelder også andre steder enn hjemme.
• Når vi skal inn, stopper han alltid rett innenfor døra og blir stående til vi har tørket av ham, eller sier ifra at det er greit at han går videre.
• Ringer det på døra oppfører vi oss rolig og går rolig ut for å se hvem som kommer, og selvfølgelig ingen bjeffing. Ingen gir oppmerksomhet til Mario før han har roet seg dersom han er veldig oppspilt, da roer han seg fort. Han kan selvfølgelig vise glede, men ikke med hopp og sprett og bånn gass.
  
  Disse tingene er nå så innarbeidet at det er en fryd! :-)

Fôring:

• Dette skal foregå, og foregår, i rolige former. Han står eller sitter rolig mens vi klargjør og setter ned maten. Han starter aldri å spise før vi sier værsågod. Dette gjelder også når han får det beste han vet, nemlig 1 dl. kulturmelk innpisket 1 eggeplomme til kvelds.
  Han godtar at vi klapper ham og tar nedi maten hans mens han spiser.

Kjøkkenet:

• Han får ikke gå på kjøkkenet. Det går for det meste bra, men det hender fristelsen blir for stor. En av måtene han velger for å lure seg inn, er å vippe ballen inn på kjøkkenet for da må han jo hente den igjen også. Prøver seg stadig med å legge labbene over terskelen for å se om det blir godtatt. Det hender dessverre at denne regelen brytes enda når han tror vi ikke ser det, men det er sjelden og det jobbes med saken.

Leggetid:

• Han legger seg ved 10-tiden hver dag. Dette er litt tøyelig, men sier vi det er natta, ja da er det det. Han ligger i gangen med nattlys på og lukkede dører. Ikke et knyst kommer derfra før morgenen kommer. Våkner han tidlig og må ut, slipper vi ham ut og da går han rett og legger seg igjen dersom det er veldig tidlig. Dette er jo ingen regel, men vi er ikke akkurat lei oss for at han har den vanen heller da. ;)

Når vi spiser:

• Spiser vi på kjøkkenet er det greit, dit skal han jo ikke. Han går som regel litt på avstand fra kjøkkendøra og ligger der og venter. Flink er han.
  Spiser vi i spisestua er reglen at han skal ligge på teppet ved salongen. Han får ikke være under bordet, ei heller sitte og tigge ved siden av noen av oss. Det hender han får en sene eller noe å tygge på mens vi spiser, men som regel ikke. Han får det evnt. etterpå.

Soverommet:

• Prøvde oss først med at han ikke skulle dit heller, men det har sklidd ut. Men opp i senga kommer han ikke, eller..........
  Det hadde seg sånn at i et svakt øyeblikk for et par tre måneder siden lot jeg han komme opp i senga til meg på morrakvisten. Han la jo hodet på madrassen og så på meg med de store pene øya! Har nok blitt litt gammel og ettergivende ja. Dette fortsatte en kort periode, helt til vi en dag var på besøk hos min søster og svoger og vi snakket om Mario og regler. Da skjønte jeg selv hvor veldig feil det hørtes ut i mine ører at han var oppe i senga og siden har det ikke skjedd. (Han har sneket seg opp 2 ganger etterpå mens jeg sov litt lenge med døra åpen). Hunder har ikke noe i senga å gjøre synes vi, men det er jo bare vår mening.

Leking inne:

• Vi kan godt leke litt med ham selv om han begynner, men vi bestemmer ALLTID når leken skal opphøre. Vi skulle nok startet det også, men det godtar vi at han gjør.

Mario er i det store og hele en drømmehund å ha i hus. Han sover/hviler for det meste, ispedd litt lek og mental trening. SuperMario kan han med rette kalles.

Vil gjerne høre fra deg om du gjør noe av det samme, eller om du synes dette er "helt på tryne" ;)
og gjør noe helt annet hjemme hos deg.

Super Mario er blitt 6 mndr.!

Vår staselige og livsglade Mario er blitt 6 mndr. allerede. Bedre hund kunne vi ikke fått. Han er en supergutt som gir oss mange smil og mye glede i hverdagen!

Nå er det over..... :(

Valpekurset altså, det er det som er over. Det var et nyttig kurs for oss alle, med mye gode tips og innlæring av de første viktige tingene når vi får en valp i hus. Spesielt er jeg imponert over superinnkallingen. Den sitter som støpt for oss nå, uansett forstyrrelser.
Ellers lærte vi bl.a. innkalling, gå pent i bånd, ikke hoppe på folk vi møter, passeringsteknikker og en del mer. I det hele tatt det som trengs for å få en hverdagslydighet mennesker og hund kan leve med.

Nå er det ikke sånn at vi er utlærte på disse områdene, absolutt ikke, men vi er på god vei. :)

Så tusen takk Knut (familiehunden.no), for et nyttig kurs. Dette kan du. Vi ser frem til neste kurs med deg, etter at det vi har lært til nå sitter som det skal.

Mærrapanna, et fantastisk friluftsområde ikke så langt fra Hankø, ble idag besøkt av Mario og meg. Vi tuslet langs vannkanten rundt hele området og det var godt for kropp og sjel.

Det var ikke mange menneskene å se der ute i dag, og du verden for en herlig stund vi hadde. Mario forsøkte seg for første gang i vannkanten, og han lurte litt på hva dette var for noe.
Hver gang det virvlet opp noe fra bunnen forsøkte han å få tak i det med munnen for å leke med det, men det var jo ikke så lett å få ordentlig tak på bunnslammet som fløt rundt ham. ;)
Etterhvert kom han opp på land igjen og da la han seg rett ut på svaberget til tørk.

Litt av hvert

Ukene starter, som vanlig er for tiden, med valpekurs. Dette er kurs som passer godt for oss, og min treningsfilosofi. Nye ting læres inn og vi får nyttige ting å øve på.

På valpekurset for et par uker siden fikk vi en innføring i mental trening. Knut, treneren, mente at vi ville se at en liten økt med mental trening gjør hunden minst like sliten som en litt lengre tur. Og det stemte til gangs!
Vi har brukt litt forskjellige ting her. Spredning av godbiter/matkuler i gresset, inne flaske, inne i små pappforpakninger, under et håndkle osv.
Vi har også prøvd i skogen. Vi var ute bare en drøy time totalt. Godbiter ble kastet først på stien så han så det, deretter ut i lyngen og ugresset ved siden av stien. Kastet litt spredt utover og nesa hans gikk som er støvsuger over hele området. Hver gang han fant en godbit tittet han tilbake på meg og så riktig så fornøyd ut der han sto og tygde.
På vei innover i skogen la jeg ut noen spor han ikke så underveis, som han søkte opp på vei hjem.
Etter denne lille utflukten sov han i 2,5 timer, og det har aldri skjedd før, selv etter lengre turer uten sporing.
Dette skal det bli mere av.

Innkalling er også noe vi trener jamt og trutt på. Og som med alt annet det trenes regelmessig på, blir dette bedre og bedre. Særlig fornøyd er jeg med noe jeg kaller superinnkalling. Dette er en inkalling vi bruker når det er ekstra viktig at Mario kommer. Roper jeg Mario, hit eller her, betyr det at "du får komme her når du har snust deg ferdig, eller hva han nå driver med. Når jeg bruker superinnkallingen, skal han komme i full speed til meg, uansett hva han holder på med. Og dette har funket bra til nå.

Bli, eller vent som jeg bruker, er også på god vei inn i vår hverdag. Jeg kommanderer SITT eller DEKK og går 10-15 meter ifra ham med ryggen til. snur meg rundt og blir stående en liten stund vendt mot ham. Han blir liggende, eller sittende, helt til jeg kommanderer PÅ PLASS. Da er han så sugen på å komme at han styrter til meg og vi får en brukbar innsitt. Når jeg sier brukbar, er det fordi at de fleste gangene setter han seg skjevt inn og på "skinka". Nå trenger jeg ikke lenger røre ham her, bare se på ham og klappe meg på låret eller gjenta plass og han retter seg inn. Det hender fortsatt at han må røres for at sitten skal bli på rumpa og ikke på skinka. Enkelte ganger går det til og med helt uten korreksjoner, men det er nok foreløpig mere lykke enn forstand. ;)
Mulig jeg er litt vel entusiastisk, men tatt i betraktning den korte tiden vi har trent på dette synes jeg han er veldig flink. Jeg merker på ham når han er treningsmotivert og da tar vi en økt. De få gangene han ikke er motivert, drøyer jeg og ser an litt, og som regel blir han motivert litt senere samme dag.

Vi har kun trent på dette uten forstyrrelser foreløpig, med forstyrrelser får vi ta etterhvert.

Valpeshow er, som mange av dere nå vet, også noe vi har vært igjennom for første gang. Det gikk utmerket.

Mario tok det hele med stoisk ro

Her er kritikken fra Letohallen søndag 4. mars:
Exc type, corr. size, a nice head with dark eyes, high set corr. carried ears. Very nice in body, compact. Deep chess, well ang. Corr. bite, well ang. corr. set and carried tail. Enough paralell end corr in moving. Nice temp. B.I.R.
Veldig fornøyd med dette, men det er vel kun "Very nice in body, compact" og "Nice temp" jeg kan ta noe av æren for! :)

Vi gikk videre til B.I.G. Der var det 6 stk. hunder. 4 ble premiert, men ikke vi :( 4 timer venting, 2 runder i ringen og ut me'n :) Veldig bra jobba Mario!!


Neste utstilling for oss er 28/4, også det i Letohallen

Ellers så "gnur" vi på med de vanlige tingene og stokoser oss sammen. Jeg vil si det sånn, at dersom vi ikke hadde hatt lyst til å prøve oss på LP, så hadde vi vært i mål slik Mario oppfører seg nå. Han har en hverdagslydighet og oppførsel generelt vi er meget godt fornøyd alderen tatt i betraktning.

Sammendrag uke 7. 13.-19/2 2012

Mandag var det igjen tid for valpekurs. Denne dagen sto innkalling værsågod-trening og ro-trening på programmet. Dette er ting vi prioriterer høyt!

Onsdag var litt fellestrening og masse sosialt i Sarpsborg. Vi trente bl.a felles dekk, (vi tok felles sitt, for felles dekk er neste steg for oss). For oss betyr felles sitt at jeg bare går en båndlengde eller tre fra Mario og står der med fronten mot ham.
Så skulle det trenes på passering, og der har vi virkelig en utfordring. Jeg hadde store problemer med å få ordentlig kontakt med Mario. Snusing på bakken og forsøk på å hilse på de andre hundene sto visst i fokus for han. Men så skal det også sies at dette er noe vi nesten ikke har trenet noe på fordi vi ikke har visst hvordan, men på neste dag av valpekurset, som er mandag, skal ettersom jeg har forstått dette trenes på. Regner med at Knut har en enkel og effektiv treningsmetode for dette også, og det gleder vi oss til.

Begynner å få veldig mye å trene på nå, så vi trenger ikke lure så veldig mye på hva vi skal gjøre på de daglige turene våre, eller inne for den saks skyld.

Her skal det trenes!


Torsdag var det tid for Mario og meg for å besøke en eldre dame som sitter i rullestol. Hun har selv hatt dyr i mange år, deriblant hunder, så hun setter stor pris på våre ukentlige besøk. Vi besøker henne etter først å ha gått en lengre tur i skogen, så Mario er fornøyd og rolig når vi er der.

Hun er imponert over hvor rolig og, tro det eller ei, veloppdragen Mario er. Det er veldig hyggelig å høre dette for oss, og jeg må si jeg blir litt "kær" når hun sier det, for det må jo bety at vi gjør en del ting riktig?

Fredag. Vi har prioritert båndtrening helt øverst på lista i halvannen ukes tid nå, og nå trekker ikke Mario noe som helst i båndet lenger når vi går tur. Det er jeg superfornøyd med!
Men, ja det må jo selvfølgelig være et lite men her. Han klarer seg supert ved alle forstyrrelser bortsett fra hvis andre hunder kommer for nærme. Kanskje innenfor 30-40 meter. Da må jeg hjelpe ham veldig med å fokusere på å gå pent, men alilkevel er det vanskelig for ham. Vi blir imidlertid bedre på dette også etterhvert.

Søndag. Uka ble avsluttet med årsmøte i kooikerklubben, noe som var en hyggelig seanse fra start til slutt. Alltid hyggelig å treffe flere kooikere og de meget hyggelige eierne deres.
Mandag er det ny uke igjen, og den starter med valpekurs og nye utfordringer!

Øvelse gjør forhåpentligvis mester!

Valpekurs, hjemmelekser og trening

Etter kun 2 kvelder, en med og en uten hund, er det stor fremgang å spore her. Det er valpekurs jeg snakker om. Jeg har en kooikerhund på 4 mnd, som er lærevillig, nysgjerrig og etter alderen flink etter min mening. ;)

Leksa etter forrige kurs er at vi skal kunne gå 30 meter med slakt bånd. Vi går nå mye lenger strekninger en det uten forstyrrelser av andre hunder. I bykjernen eller langs innfartsåra med trafikk og det hele, det går bra., det er altså kun andre hunder som forstyrrer oss nå. Jobber med saken:-)
Vi trener også bra på kontakttrening og bli sittende, som vi også skulle trene på, så vi er fornøyde med oss selv hva trening angår. På hver tur vi går trener vi litt, pluss hjemme i stua. Alltid korte økter.

Nå gleder vi oss til neste kurskveld, så får vi se hvordan det går da..........

Ingar og Mario

Sosialiseringen og treningen av Mario går etter planen. Siden sist har vi begynt på valpekurs. Forrige mandag var det teori uten hunder og idag er det trening med hunder. Det blir spennende og vi gleder oss veldig.
Mario er nå 4 mndr., og på dagen målte og veide vi han hos veterinæren. Han var da 37 cm høy, og veide 7,4 kg. Det er ettersom jeg skjønner på andre innenfor det normale.

Vi synes han spiser litt dårlig, men han ser frisk og rask ut så vi stresser ikke med det.

Griseøre til besvær, og litt sosialisering

Takk for konstruktive og gode forslag til løsninger ang. oppdragelse av Mario
Som jeg forventet og håpet på, uteble ikke tilbakemeldingene på vår siste blogg ang. oppdragelse av hunder og da særlig det å ta ifra Mario griseøret uten at han skal ha motforestillinger mot det.
Forslagene til måter å ordne dette på var alt fra å ikke gjøre noe sånt med mat i det hele tatt, til bare å fortsette som vi gjør, og alt imellom der.
Blant annet ble det folreslått å komme med en godbit å legge ved siden av ham å gå igjen. Dette for å vende ham til at når den hånda kommer, skjer noe bra. Dette synes jeg var et utmerket forslag, så det har vi gjort. Denne metoden synes Mario er toppers. Ikke så rart kanskje, for da får han jo både i pose og sekk;) Det skal vi gjøre en gang imellom heretter.

Noe som imidlertid ble nevnt flere ganger var å gjøre en "byttehandel" med Mario, og det er nå utprøvet, men ikke på grise-øre enda. Det er prøvet på andre ting han liker en sjelden gang, og det med med hell.

Gleder meg til å få tips om dette fra Randi Zimmer ved første anledning.

Så litt om sosialiseringen vi driver med
Siden sist har vi vært på flere samlinger med hunder av alle slag, størrelser og farger for å trene på nettopp det. Mario er så flink at. ;o)

Det svinger jo veldig, men Mario er i perioder riktig så flink til å gå i bånd om dagen. :-) Og innkallingen bedrer seg stadig. Han virker så trygg på seg selv, og meg og familien også, og det er veldig moro!
Vi storkoser oss sammen!

Vi har også brukt, og bruker fortsatt, mye tid på å trene på sosiale settinger. Vi trener faktisk på dette i en eller annen form daglig. Noen eksempler på hva vi gjør kommer her:

Humor og alvor i skjønn forening

Først litt humor
Her er to bilder fra agility-trening i hundeklubben. Denne karen, med sin hund Amira, kan man vel si gir alt! ;o) Kan vel ikke være så vanskelig for hunden å forstå hva eieren mener her?

Satsen er god den

og nedslaget er jo helt upåklagelig
Når sant skal sier så skled vedkommende og en våken fotograf fikk knipset det hele.

Så noe som er litt mer alvorlig, er du interessert i hvordan vi oppdrar Mario, så les videre:
Det er jo sånn når du har valp, og kanskje hele hundens liv, at det er trening og repetisjoner som gjelder. Helt fra Mario kom i hus 25.11.2011, har vi prøvd å lære ham hvordan vi vil ha det. Vi skjønner selvfølgelig at dette ikke er gjort over natta, men dette er vårt overordnede mål:
Det er veldig viktig for oss å vise Mario at det er vi som bestemmer absolutt alt. Det gjelder hvor han skal spise, sove, hvor han får være i huset og ikke, at han må være rolig før han får mat, vi skal kunne ta fra ham-/holde fingrene nede i maten mens han spiser hvis vi ønsker det. Det samme med snacks, godbiter og leker. Vi går først ut/inn av dører, han må sitte pent når vi tar på båndet, ikke trekke i båndet, stoppe får å få tørket av bena når vi kommer utenfra, ikke bite i annet enn biteleker og tyggeben/-ting. I det hele tatt hvordan vi vil ha det i hverdagen.

Mario er veldig trygg, flott og selvsikker

Et eksempel på hvordan vi gjør det:
Vi skal spise middag. Maten står på bordet og lukter godt. Mario kommer innenfor med forlabbene og stopper der. Tydelig tegn på at han vet at han ikke får komme inn på kjøkkenet, men prøver seg. Jeg går tilbake mot ham og peker ut av kjøkkenet. Han tusler ut og legger seg en drøy meter fra døråpningen, og det er helt greit. Han kommer til døra igjen, men ikke innenfor denne gangen. Vi vil ikke at han skal ligge på terskelen og "tigge" om å få komme inn heller, så samme prosedyre fra meg og det samme skjer.
Så kommer Henrik inn på kjøkkenet, og Mario kommer helt inn ikke lenge etter. Henrik gjør samme prosedyre som meg, og etter å ha ligget litt utenfor døren i veldig kort tid, det er snakk om sekunder, går han bort til liggeplassen sin i stua og blir der under hele middagen. Sånn vil vi ha det! Som sagt, Mario har skjønt det, men prøver seg.
Glemmer noen av oss dette i farta, noe vi gjør innimellom, minner de andre vedkommende på det etterpå uten at det blir sure miner av den grunn.

Vi mener dette er god oppdragelse til beste for alle parter. Deilig når grensene er satt. Det vanskeligste med dette er å være konsekvent hele tiden, men vi trenger selvfølgelig trening og repetisjoner vi mennesker også. Ikke noen forskjell på det.

Mario koser seg veldig når han får
et griseøre å tygge på

I går skjedde dette:
Henrik gir Mario et griseøre, noe som alltid foregår i helt rolige og kontrollerte former som med alt annet. Mario legger seg ned, Henrik sitter ved siden av. Henrik tar hånden foran munnen hans og Mario begynner å knurre. Henrik holder hånden rolig og Mario knurrer mer og mer og reiser seg til slutt opp og gjør utfall på 2 sider av griseøret. Henrik tar rolig etter griseøret og i kampens hete får Henrik, ikke et bitt, men en rift i hånda. Mario blir tatt bestemt og lagt på siden og han gir fort opp. Etter kort tid får han tilbake griseøret og jeg setter meg ved siden av ham. Da går han vekk med øret, noe han heller ikke får lov til, og jeg kaller ham tilbake til utgangspunktet hvor han igjen legger seg ned med griseøret. Jeg tar hånden rolig og bestemt bort til munnen hans og han slipper øret. Jeg tar på det og gir det raskt tilbake. Øvelsen avsluttes og alle er glade. Særlig Mario, siden han får kose seg med øret i fred og ro. :-)

Husk at dette skjer i helt rolige former, uten at vi hever stemmen, bli stressa eller sinna. Kun bestemt!

Når slike ting kommer helt automatisk, blir det veldig bra, og ikke minst trygt, for alle parter, spesielt små barn.

Tror neppe det finnes så mange hunder som er mer avslappet enn Mario

Du må gjerne kommentere dette, og si om du gjør noe av det samme,
eller om du har helt andre metoder.


Hvordan hverdag ønsker du med din hund?

Trening med Brukshundklubben

Idag har vi vært på trening med brukshundklubben, og det gikk så fint. Vi var med i 10-15 min. om gangen så gikk vi rundt og så på de andre sammen med flere andre tilskuere før vi ble med litt igjen. Mario storkoste seg.
Kommandoen sitt har han veldig dreisen på. Under dekk derimot er han mer utålmodig. Vi gikk også slalom mellom hverandre, og da var det ikke de andre hundene han var mest opptatt av, men snusing på bakken. Han bruker nesa flittig/ivrig hver dag.

Mario er ikke en som lar seg herse med, og tar igjen dersom han føler at det trengs, og da spiller det ingen rolle hvem motstanderen er. Han er sta som en bukk og står på sitt, men han er heldigvis flink til å tilpasse seg naturens lover til slutt, og han underkaster seg etterhvert, men ikke før han må!

Han fikk skryt for at han klarte å sitte/ligge/stå så rolig mens vi sto å så på. Han er egentlig en mester på å slappe av hjemme også.
Det var også morsomt at flere hadde lest bloggen vår, og ble veldig glade da de fikk se ham, og flere ville hilse på. De synes han er så pen.

Ellers koser hele familien seg sammen med Mario her. Selv om han kan være litt "oppesen" innimellom, er han veldig snill og kosete for det meste, men han trenger en stø hånd og klare konsekvente linjer å forholde seg til.

Begynner på valpekurs 30/1 og det gleder vi oss til :)

Han ser jo ganske så uskyldig ut her? Skikkelig go'gutt dette her ja

Litt sosialt og uformelt er hyggelig

Idag har vi vært på sosialiserings- og litt lydighetstrening på Veum. Vi er en gjeng fra Fredrikstad Og Omegns Brukshundklubbs venner. Det er altså ikke i regi av klubben. Det var første gang dette ble arrangert, og det var 3 voksne tisper + Mario til stede.
Sosialbiten gikk som vanlig veldig bra med Mario. Treningsbiten, fellesdekk og innkalling, gikk ikke så bra som jeg hadde håpet. Mario var mye mer interessert i å leke.
Jeg hadde ikke aktivisert ham på forhånd, og det vet jeg er dumt, så energinivået på Mario var veldig høyt.
Jeg tar ikke dette så tungt, for vi koste oss masse i snaut 2 timer.

Vi, de fremmøtte, ønsker å gjøre dette til en tradisjon, så hver søndag kl. 16 er det bare å møte opp for alle som ønsker det. Vi håper å bli mange flere etterhvert!

Her følger en liten filmsnutt og noen bilder fra dagens samling:

Mario innynder seg der det er mulig

Denne jenta stelte godt med mario

Men,...... Hvor er Mario??

Å ja, fant noe godt å drikke

Pappa Ingar er nok ikke stolt av meg nå. Lover å gjøre det bedre neste gang!

Vår første ofisielle trening er gjennomført med stil

Idag var Mario og jeg på vår første offisielle trening i Fredrikstad Brukshundklubb. Det var kurs i brukslydighet, og ble holdt inne i parkeringshuset i St.Hansfjellet. Det var 8-10 fremmøtte og det var veldig sosialt og koselig. Alle utvekslet erfaringer, så her blir det mye å lære fremover.

Vi skal også være med på hverdagslydighet og sosialisering på tirsdager og valpekurs starter vi på 30. januar i regi av Familiehunden.no.

Tur til sprinklet søndag 08.01.2012

Torunn, Ingar og Mario

På dagen i dag gikk turen til Røde Kors-hytta på sprinklet i Onsøy. Det ble en helt fantastisk tur sammen med søstra mi, Torunn. Vi hadde med mat og drikke til alle tre, som ble fortært i hytteveggen. Det var mye folk der og flere av familiene med barn og hunder grillet.

Mario likte seg som vanlig godt på tur, og denne gangen var vi ute i ca. 2 timer totalt.

Nytt for dagen: Når han føler for det, har han begynt å løfte på benet når han tisser. :)

Øvelse gjør mester (kanskje en gang i fremtiden, hvem vet?)

I går var Mario og jeg ute i skogen i over 1 time. Det ble en innholdsrik tur. Vi la inn noen stopp med lek og trening på innkalling og lineføring.

Jeg vet selvfølgelig ikke hvor sikker jeg kan være ved innkalling enda, men har hatt gode resultater så langt. Roper jeg på ham uten forstyrrelser en det absolutt ingen problem.

Har oså hatt vellykkede innkallinger når han har startet jogging og snusing i lufta etter syklister og gående.
Ved møte av andre hunder og dersom vi ikke er altfor nærme før jeg ser de, går også dette ganske bra.
Dette synes jeg er over all forventning!

En liten filmsutt tatt med mobiltlf. av 2 innkallinger kan du se her:

Belønningene skifter mellom godbit og lek med en leke han liker veldig godt.

2012 blir et spennende år for oss med mye trening

Får jeg ligge her'a tru?

I morra er Mario 3 mnd. gammel, og han ser ut til å utvikle seg i riktig retning på alle måter, og er en skikkelig koseklump. Er det noen han har medfødt er det evnen til å slappe av mellom slagene. Han har jo sine faste plasser, og ofte er det på et eller annet fang. Da er han helt salig i blikket. Prøvde akkurat nå legge han ned på gulvet for å skrive denne bloggen, men det var visst uaktuellt, for nå ligger han på fanget mitt igjen :)





Han er en god følgesvenn på turer, er lærevillig og veldig glad! Vi sysselsetter oss med flere aktiviteter utenfor huset hver dag. Det er turer, lek, besøk og annen sosialisering.
Vi går som regel 3 turer hver dag. To korte og en noe lengre tur. Lengre tur for oss er fra 30-50 min.

Vi er jo så heldige å ha Cathrine H. med sine to hunder som turkamerater innimellom, og da er særlig Marco og Mario i hundre. I den senere tid har vi vært en tur til Foten sammen med dem, og det var en passe tur for turbo-gutta M&M som var på hverandre hele tiden og slet hverandre ut. Turene sammen med dem er høyt rangert hos oss. Vi lærer jo mye begge to.

Go'gutten leo koser seg

Vi må også nevne go'gutten Leo, som er en hund med god sjel. Han betyr faktisk noe helt spesielt for meg og jeg blir så glad når jeg ser han!














Vi legger inn litt trening på hver tur, og nå går det mest i innkalling og lineføring. Han har kommet seg betraktelig, og vimser ikke så mye rundt som før, hvis jeg hele tiden holder kontakten med ham vel og merke.

Lexi og Mario i munter lek

Første nyttårsaften med Mario gikk bokstavlig talt som en lek. Vi hadde besøk av et par med en dvergdachs og de lekte seg igjennom kvelden.
Da klokka nærmet seg tolv var de to slitne og fornøyde, og det så ikke ut til at de brydde seg om smellene, lysene og ulingen i det hele tatt. De bare tuslet rundt inne og puslet med sitt.






Vi begynner på valpekurs i slutten av januar, så fram til det blir det trening på egenhånd.
Prioriteringen for første halvår 2012 er innkalling og lineføring, med litt annet småtteri innimellom.
Vi skal ha det mye moro med hverandre.

Takk for at du følger litt med oss, det synes vi er moro. Legg gjerne igjen en kommentar også.

Vi er veldig mottagelige, og ikke minst glade for gode råd!!