Uoff. LP-stevne Rakkestad Hundeklubb

Story all over again! Vi har altså vært på farta igjen jeg og Mario, denne gangen i Rakkestad på et uoffisielt stevne. Har jo hatt kort tid siden sist til å trene bort snusingen, så jeg visste jo egentlig på forhånd hvordan vi lå an. Men jeg liker meg så godt på stevner, at jeg tok med Mario og stilte til start.

Visning av tenner: "Er hunden tilgjengelig?" "spurte den kvinnelige dommeren. "Absolutt" var svaret jeg ga henne. Mario satt så pent og tittet på henne der hun kom imot oss. Når hun forsiktig rørte snuten hans, slo'n på den nå så verdensberømte nesa og strakk seg etter henne og kjørte snuta inn i hånda hennes.
"Veldig tilgjengelig og glad og han" 9 poeng!









Fellesdekk 2 minutter: Han klasket ned på kommandoen og vi gikk ifra. Nå ligger han så pent, med stolt oppreist holdning og uten en lyd. Hurraaaaa!!!!! Den godeste gutten klarer jo ikke ligge der i all evighet uten å røre på noe, så han tittet litt rundt seg mens han lå godt nede. Han tittet bort på nabogutten, som så tilbake, og halen begynte å gå forsiktig. Så fikk de god kontakt og halen slå opp og ned i bakken ganske som en gammeldags teppebanker.
NÅ, tenkte jeg, nå blir det liv rai rai!. Men neida, dette utartet ikke fra Marios side selv om nabogutten reiste seg! Han kom riktignok ikke bort til Mario, men jeg så jo at lekelysten absolutt var til stede der han nå lå med halsen godt strukket mot nabo'n så langt han bare kunne, mens halen gikk som en hjulvisp! En hund til reiste seg også, så jeg vurderte sterkt å skrike av full hals MARIO BLI!! Men jeg tok sjansen på å la det stå til, og stolte på at han lå. Og det gjorde han, og som sagt ingen lyd. HEPP, HEPP!! 8 poeng!

Lineføring: Vi gikk ut i stort tempo, for erfaringen tilsier at det går litt bedre da. Dommeren trodde kanskje at vi skulle forlate området i sinne der vi raste avgårde, men neida, vi fulgte kommandoen høyre marsj også vi. Da ramlan litt ut, og etter en stund senka han hodet som en gepart på jakt, og sniffet som om han tok seg ei stripe. Jeg nappet i båndet og sa bestemt på plass og han avsluttet jakten og sniffinga for en stakket stund. Ved hvert taktskifte og ny kommandering våknet han til liv, for så å gjenta andre morsommere aktiviteter.
Mario står på! 6,5 poeng!

Dekk fra holdt: Fremad marsj hørtes på banen i Rakkestad, og vi valgte å gå frem med godt mot. Her er jo Mario vanligvis god, men det blir lissom litt rotete når jeg tråkker på foten hans! Han skvetter ut, men kommer rett inn igjen, men tittet litt forskremt på tullingen av en gubbe ved siden av han. Vi gjorde holdt, før Dekk ble kommandert. Pang, rett ned. Nydelig moment spør du oss. Gikk fra, tilbake og inntil. "Sitt opp" med syltynn snill stemme. Mario setter seg opp, om ikke lynrakst, så var det raskt opp. Jeg fikk tråkka på'n så du? sa jeg til den blide dommeren. Jeg så jo det, men du snakker jo hele tiden også. *latter*.
6 poeng!

Innkalling fra sitt: Go'gutten er tilbake til gode gamle høyder på denne øvelsen. 9 poeng!

Stå under marsj: Her hadde jeg bestemt meg for å sikre inn poeng, så forsterkning skulle brukes. Fri ved fot fram var god, så klinte jeg til med STÅ! og høyrehånda ble raskt sveiva foran nesa på'n så han skvatt til!! Bråstoppet, men tuslet fortumlet videre og lurte sikkert på hva dette var. Da stoppet jeg opp, forsterket igjen, for denne gangen SKULLE han stå. Da stoppet han og ble stående litt skjevt til jeg kom og tok han med videre på fri ved fot. Holdt. Det var nå et faktum. Radarparet vims & snus fikk 0 poeng!

Hopp over hinder: Her fikk vi folket til å dra litt på smilebåndet igjen, og humring fra publikum hørtes. Nå har vi trent så mye hopp over hinder fra alle posisjoner og vinkler, at hvis Mario ser med enn 2 planker stablet oppe på hverandre 5 meter innen synsvidde så skal det hoppes! Dommeren drev å skulle ta av en planke og super'n raste mot hoppet. Hadde lyst til å la han hoppe jeg altså, men tenkte at han fikk jo vente på kommando. Samtidig er jeg ikke sikker på om det er riktig i dette tilfellet, for å hoppe vil jeg ikke knytte noe negativt til. Her! ropte jeg, og jeg så at Mario ble litt usikker. Skal jeg ikke hoppe a?? Dommeren stoppet litt opp og ble stående med en planke på høykant bak på midten av hoppet. Han hopper vel ikke hvis jeg står her kanskje? Mario ville gjøre hennes ord til skamme, og tok sats igjen. Full fart mot hoppet! Jeg fikk med nød og neppe stoppet han igjen. Hehehe, herlig! Han vet i alle fall hva han skal, sa den alltid like blide og hyggelige konkurranselederen for dagen, Anne-Marit Traaholt.
Vi fikk stilt oss opp, og jeg gikk ifra. Mario satt helt og skalv med rumpa 2 cm over bakkenivå, så ivrig var han. Mario hopp! Han lot seg ikke be to ganger, endelig tenkte vel han og svevde stolt over hoppet og satte seg skjevt på plass. 7,5 poeng!

Kontroll over hund på avstand: Dette er vi i alle fall gode på Mario sa jeg høyt. Få se da, repliserte dommeren. Ned-dekken tror jeg ikke kan bli bedre, og skal han raskere opp må han sprette rett opp som med en fjær i rumpa. Kanskje det er det de ønsker? Ikke vet jeg.
I alle fall, noe strengt synes jeg med bare 8 poeng!

Helhetsinntrykk: Her hørte jeg ikke hva hun forklarte, men 7 poeng!

Mario er en pussig skrue, og det er kanskje eieren også. Men ha det klinkende klart for dere; Jeg ville ikke byttet han bort for alt i verden! Han gir meg så mye glede og energi i hverdagen, og de er det jo som kjent flest av.

Neste stevne skulle vært allerede førstkommende torsdag i Oslo, men jeg velger isteden å gå cup på Stikka. Der tar vi det som trening og får korrigert underveis.

To be continued!