Solveig B. var også ute med snapphansken et par ganger så jeg, og fikk dratt den overivrige Sacco tilbake på plass slik at ytterligere hyss fra den kanten ble unngått. Hele denne ekvipasjen er forøvrig et stort hyss.
Fremadsending er noe nytt for oss. En person satte ut en matskål noen meter unna og vi skulle kommandere hunden ut. Vi prøvde først å gjøre dette langs med kanten av plassen mot det litt høyere gresset utenfor. Mario løp ut til skåla, men etter å ha hentet go'bitene i skåla prøvde han, som vanlig etter å ha utført en bragd, å tisse på det høye gresset. Instruktøren og jeg skrek til, så hadde Mario hatt bukse hadde han tisset i den. Han fikk isteden helt snurp og kom tørr tilbake.
Ute i skogen skulle vi i dag gå med hunden løs ved siden av oss, ikke på plass som i LP, men han skulle følge med hele tiden der vi gikk slalåm mellom de andre deltagerne. DET ble litt av en utfordring for oss! Når vi er i skogen til vanlig er det jo "fri som fuglen" som gjelder. Men vi kom oss rundt altså, han måtte bare snakkes til underveis.
Jeg prøvde i min fortvilelse å ta på båndet når vi var bak et tre for instruktøren, men hun så oss og utbrøt: "Band?? å nej du, koppla av'et". "Skulle bare se om det fortsatt passa" var svaret fra meg. Svensker er strenge synes jeg og Mario.
Sende ut og apportere er heller ikke noe vi gjør til daglig. Når det ble vår tur og vi gikk mot stedet dette skulle foregå hoppet og spratt Mario glad omkring og snuste, så på meg for å se om noe ble kastet og snuste videre. Jeg jobbet med saken, og vi gikk i allefall i samme og riktige retning.
Vel fremme kalte jeg han inn på plass. Instruktøren gikk 15-20 meter bort på en sti, ropte "Hepp" og kastet en dummi i været. Jeg bøyde meg ned og sa "ut". Mario stormet ut, fant dummien, snuste på den og kikket dumt på meg og instruktøren før han snuste videre på andre ting som var mer spennende. Super'n det!
Inn med Mario igjen og instruktøren hisset han litt opp ved å vifte med dummien foran nesa på'n og lot han bite litt i den. Gikk så ut og gjorde dummien spennende på avstand fra oss før et nytt "Hepp" (ho hadde nok gjort det bra på cirkus) og dummien gikk til værs igjen. Denne gangen var Mario interessert og sto nesten å skalv og ventet på kommando fra meg.
"Ut!". Mario føk som et prosjektil bort og tok opp dummien, men så seg litt rundt og visste ikke helt hva han skulle gjøre med den. Jeg gikk ned på hun og ropte han til meg. Han kom inn og leverte i hånda mi. Ikke bare en, men to ganger etterhverandre. HURRAAAAA! Vi er i gang.
Blir nesten som et jaktkurs for dere leserne dette, så dere får sende meg en skjerv hvis dere føler at dere har nytte av lesingen ;) Lover å gi det til et godt formål...... min bankkonto,
Dagens største smil hadde nok Terje med Robbie, da han fulgte instrtruktørens råd og fikk Robbie til å slippe dummien uten kamp!! Bra Terje. Alle gleder seg på deres vegne!! Hadde han ikke hatt ører ville garantert smilet gått helt rundt.
Tusen takk for noen begivenhetsrike og lærerike kursdager.
Vi gleder oss til å se dere alle igjen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar