Her er to bilder fra agility-trening i hundeklubben. Denne karen, med sin hund Amira, kan man vel si gir alt! ;o) Kan vel ikke være så vanskelig for hunden å forstå hva eieren mener her?
 |
| Satsen er god den |
 |
| og nedslaget er jo helt upåklagelig Når sant skal sier så skled vedkommende og en våken fotograf fikk knipset det hele. |
Så noe som er litt mer alvorlig, er du interessert i hvordan vi oppdrar Mario, så les videre:
Det er jo sånn når du har valp, og kanskje hele hundens liv, at det er trening og repetisjoner som gjelder. Helt fra Mario kom i hus 25.11.2011, har vi prøvd å lære ham hvordan vi vil ha det. Vi skjønner selvfølgelig at dette ikke er gjort over natta, men dette er vårt overordnede mål:
Det er veldig viktig for oss å vise Mario at det er vi som bestemmer absolutt alt. Det gjelder hvor han skal spise, sove, hvor han får være i huset og ikke, at han må være rolig før han får mat, vi skal kunne ta fra ham-/holde fingrene nede i maten mens han spiser hvis vi ønsker det. Det samme med snacks, godbiter og leker. Vi går først ut/inn av dører, han må sitte pent når vi tar på båndet, ikke trekke i båndet, stoppe får å få tørket av bena når vi kommer utenfra, ikke bite i annet enn biteleker og tyggeben/-ting. I det hele tatt hvordan vi vil ha det i hverdagen.
 |
| Mario er veldig trygg, flott og selvsikker |
Vi skal spise middag. Maten står på bordet og lukter godt. Mario kommer innenfor med forlabbene og stopper der. Tydelig tegn på at han vet at han ikke får komme inn på kjøkkenet, men prøver seg. Jeg går tilbake mot ham og peker ut av kjøkkenet. Han tusler ut og legger seg en drøy meter fra døråpningen, og det er helt greit. Han kommer til døra igjen, men ikke innenfor denne gangen. Vi vil ikke at han skal ligge på terskelen og "tigge" om å få komme inn heller, så samme prosedyre fra meg og det samme skjer.
Så kommer Henrik inn på kjøkkenet, og Mario kommer helt inn ikke lenge etter. Henrik gjør samme prosedyre som meg, og etter å ha ligget litt utenfor døren i veldig kort tid, det er snakk om sekunder, går han bort til liggeplassen sin i stua og blir der under hele middagen. Sånn vil vi ha det! Som sagt, Mario har skjønt det, men prøver seg.
Glemmer noen av oss dette i farta, noe vi gjør innimellom, minner de andre vedkommende på det etterpå uten at det blir sure miner av den grunn.
Vi mener dette er god oppdragelse til beste for alle parter. Deilig når grensene er satt. Det vanskeligste med dette er å være konsekvent hele tiden, men vi trenger selvfølgelig trening og repetisjoner vi mennesker også. Ikke noen forskjell på det.
 |
| Mario koser seg veldig når han får et griseøre å tygge på |
Henrik gir Mario et griseøre, noe som alltid foregår i helt rolige og kontrollerte former som med alt annet. Mario legger seg ned, Henrik sitter ved siden av. Henrik tar hånden foran munnen hans og Mario begynner å knurre. Henrik holder hånden rolig og Mario knurrer mer og mer og reiser seg til slutt opp og gjør utfall på 2 sider av griseøret. Henrik tar rolig etter griseøret og i kampens hete får Henrik, ikke et bitt, men en rift i hånda. Mario blir tatt bestemt og lagt på siden og han gir fort opp. Etter kort tid får han tilbake griseøret og jeg setter meg ved siden av ham. Da går han vekk med øret, noe han heller ikke får lov til, og jeg kaller ham tilbake til utgangspunktet hvor han igjen legger seg ned med griseøret. Jeg tar hånden rolig og bestemt bort til munnen hans og han slipper øret. Jeg tar på det og gir det raskt tilbake. Øvelsen avsluttes og alle er glade. Særlig Mario, siden han får kose seg med øret i fred og ro. :-)
Husk at dette skjer i helt rolige former, uten at vi hever stemmen, bli stressa eller sinna. Kun bestemt!
Når slike ting kommer helt automatisk, blir det veldig bra, og ikke minst trygt, for alle parter, spesielt små barn.
 |
| Tror neppe det finnes så mange hunder som er mer avslappet enn Mario |
Du må gjerne kommentere dette, og si om du gjør noe av det samme,
eller om du har helt andre metoder.
Hvordan hverdag ønsker du med din hund?
Heisann Ingar,
SvarSlettBra at dere har klare tanker om hvordan dere vil ha det med deres hundehold, og ikke minst at hele familien er med på de reglene som gjelder.
Jeg har noen tanker rundt dette med mat/godbiter og hvordan hunden får reagere med bakgrunn av min jobb som instruktør. Med det er kanskje greit å ta det face to face og ikke som en kommentar her :o)
Jeg er helt enig i at han ikke skal knurre på dere selv om han har fått mat/godbit, så det er teknikker for å forhindre det jeg evt kan bidra med :o)
Det hadde jeg blitt veldig glad for. Tror nok det er flere enn meg som er glad for det. :) Er oppmøtet kl. 11.00? Det er vel med hunder?
SlettEnig i at det kan være vanskelig å være bestemt. Men er veldig enig i metoden ang tigging når dere lager mat:-) Hørtes ut som en god prosedyre:) Vi har noe av det samme hos oss - derimot skjer dette når vi spiser. Vi vil ikke ha Xantos løpende rundt beina våre (flaut om vi har gjester og han plutselig begynner å slikke oppover andres legger... :p), og vi vil heller ikke ha han til å tigge. Så jeg begynte treningen med å be ham legge seg i senga si. Gikk han ut tok jeg han tilbake uten å si et ord til ham. Ingen respons annet enn at han måtte tilbake. På slutten av måltidet hender det ofte at han får en liten del av middagen (selvfølgelig nøye på hva jeg gir ham), og han har lært seg hva som lønner seg. Nå ligger han der under hele måltidet, fordi han vet at det er det han kan få belønning for.
SvarSlettMen vil gjerne kommentere hendelsen med griseøret (og jeg mener absolutt IKKE dette som kritikk! Heller et tankespinn fra min side:))
- Knurring er jo et signal som de bruker når de vil signalisere "hold deg unna, ellers....." Det er et flott tegn som sier ifra om at NÅ ble det ubehagelig. Men når man overser dette signalet som er advarselen før glefsing, så hender det ofte at hunden biter. Grunnen påstår jeg er fordi vi ikke leste og tolket hunden riktig i første omgang. VI var uhøffelige, IKKE hunden. Og jeg ser tanken om å lære hunden at "dette er ikke akseptabelt", for det er det jo, i det store og hele - ikke. Man begynner å tenke "tenk om han biter et lite barn?" Men måten å lære vekk dette ressursforsvaret på, er å lære seg å lese hunden (mener JEG:-)). Når den har fått mat, la den være i fred. Jeg ville heller ikke gitt bort en deilig biff til en tilfeldig hånd som kom. Hvem ville vel det?
Når man vet at man har gitt noe hunden virkelig digger, og skjønner at det faktisk er en sjans for at hunden kan knurre. Ikke plag den med "trening". For å gjøre hunden trygg uten å knurre, mener jeg at MESTRING er stikkordet. Når man straffer et signal som i utgangspunktet var ment som "værsåsnill og hold deg vekk", så vil signalet bli desto utydeligere. Og dvs; ENDA farligere for små barn. Hunden blir vanskeligere å lese. Plutselig en dag biter han med en gang i stedet for - fordi han vet at det ikke hjelper å knurre/si ifra på forhånd. Du har også lært hunden at JA, du tar faktisk fra hunden det den vil ha for seg selv. Og JA, da ER det nødvendig å si ifra. Hunden husker på dette til neste gang og tenker "åh, hjelpes, der kommer den hånda som tok fra meg griseøret forrige gang!".
Tren "byttelek" med gjenstander som IKKE er så fristende å "beskytte" i starten. Og ikke tren for mye byttelek. Hunden skal se på det som en morsom utfordring. Hvis ikke hunden reagerer på at du tar den fra ham, rooooos:-) Hunden ser raskt hva som lønner seg. Ofte har jeg gitt en liten godbit idé jeg har tatt en ting fra ham. Lær deg å "bytte", ikke ta fra ham noe for godt slik at det blir en vane.
Men nå snakker jeg bare utifra egne erfaringer. Vi merket at Xantos hadde litt ressursforsvar overfor de saftige råe kjøttbeina. For både meg, og resten av familien. Knurret når vi kom med hånda, og vi aksepterte signalet hans og oppførte oss "høffelige". Etter dette hadde jeg mye fokus på byttelek, og nå kan HVEM som helst ta fra ham beinet uten at han knurrer. Han VET at vi ikke tar det fra ham, og heller ikke for lenger tid. Han vet at han får det tilbake - KORT tid etter at det ble tatt. :-)
Også må jeg bare kommentere herlige Mario-uttrykket på siste bildet. Herrelighet... *sukk og smelt* sier jeg bare :-)
Vi tar det jo ikke fra ham for godt! Han får det ganske fort tilbake. Kommer du på NOKOs årsmøte? Kanskje emnet blir tatt opp der hvis vi får tid.
SlettJeg sier ikke at dere gjør det heller... :-) Men forstyrrelser generelt forstår jeg kan være slitsomt for en hund som vil kose seg med maten sin, så hovedregelen HER i huset er; la hunden spise i fred, og VÆRE i fred med maten. Hver metode for hver hund og eier;-) Og nei; jeg kommer ikke på årsmøtet. Regner med at det er alt for langt borte for meg som bor på Sørlandet... :p
SlettOgså vil jeg også bare understreke at det jeg har skrevet er et alternativ til problemløsning - ingen fasit. Det som passer for den ene, trenger ikke passe for den andre. Så absolutt ikke :-)
SlettAlltid glad for dine gjennomtenkte og gode svar Marie. Fortsett gjerne med det :) (Tenkte ikke på at du bor på sørlandet jeg). Skal bli spennende å høre "debatten" på årsmøtet hvis vi får det til. Jeg synes dette temaet absolutt er verdt en debatt :)
SlettMarie har egentlig allerede satt ord på det jeg tenkte selv. :-)
SvarSlettMed Taxi var jeg veldig klar på hvordan jeg ville forhindre ressursforsvar fra han var liten. Når han fikk mat eller tyggeben, så fikk han ha dette i fred. Jeg styrte aldri med å "bevise" for han at det var min rett å ta det om jeg ville. Men INNIMELLOM (ikke ofte) kunne jeg be han om å slippe, gi han en pølsebit, og så gi benet tilbake, for så å fortsette med det jeg opprinnelig drev med. Det kan jeg finne på å gjøre fortsatt, bare for å opprettholde den gode forståelsen av at jeg aldri er ute etter å ta noe fra han som han i utgangspunktet har fått av meg.
På den måten vet Taxi, at tyggebenet ikke er noe han trenger å beskytte, for ingen er ute etter å ta det fra han, men samtidig vet jeg veldig godt selv, at hvis jeg har behov for å ta noe ut fra munnen hans, eller at han skal ha en pause fra spisinga, så er det null stress. Vi bare bytter.
Hvis Luna og Taxi har fått hver sin skål mat/hvert sitt tyggeben, er ofte Luna ferdig før han. Da kan hun finne på å gå mot han og se på han, i håp om å kanskje få Taxi sin mat også. Stort sett trenger han bare å se på henne, så snur hun. Eventuelt kan det komme et svakt knurr, og da snur hun ihvertfall. Det er ikke sånn at hun overser hans signaler, og stjeler maten hans. Selv om Luna er eldst, og sjef i huset i forhold til Taxi, så respekterer de hverandres grenser.
Ble langt, og litt rotete dette :-) Men Ingar, det høres ut som du gjør en kjempejobb med Mario! :-)
Jeg kommer forresten ikke på årsmøtet, for jeg er flittig student i Danmark om dagen..
Hei Irene. Takk for tilbakemeldingen. Hyggelig at du synes jeg gjør en god jobb med Mario. En ting skal dere i alle fall vite alle sammen: Selv om jeg selvfølgelig ikke har rett i alt jeg gjør jeg heller, gjør jeg det ALLTID!! i beste mening for at Mario skal bli en trygg og god hund. Han er god vei i riktig retning. Og som jeg har sagt til andre; Jeg er pip åpen for innspill, og har absolutt ingen problemer med å forandre på ting dersom jeg overbevises om at det er til det bedre. Synd du ikke kan komme på årsmøtet, mulig emnet blir tatt opp der dersom tiden strekker til. Jeg synes dette er viktige ting å få meningsutvekslinger og lærdom om. Lykke til i Danmark! Kommer det snart en liten blogg fra deg igjen eller?
SlettBlogginnlegg kommer nok til helga, for da skal jeg hjem en tur :D
SlettHei Ingar :)
SvarSlettNår det gjelder matforsvar så er jeg helt enig med de som har svart deg her, husk at mat går på overlevelses innstinktet og det er noe av det sterkeste innstinktene hunden har, så å ta ifra i hytt og pine, vil som oftest øke forsvaret. Jeg driver selv oppdrett og har tre hunder boende hjemme og har hatt endel hunder gjennom årene, og vi har aldri hatt noe problem med matforsvar da vi aldri har gitt dem grunn til å forsvare maten/benet, men har innimellom gått bort til hunden bare for å gi den en liten godis (selv om den spiser mat/ben), dette gjør vi fordi at hunden ikke skal se på hånden som kommer som en trussel men et gode. innimellom så bytter vi, men stort sett så får de ha maten ifred :) eksemplet med Taxi og Luna er bra, slik er det med våre også, de respekterer hverandre tross alder/rang :) utrolig hvor mye vi kan lære bare av å observere hunder sammen :)
Veldig viktig det som også er skrevet om knurring, det må ikke avlæres, det er et godt signal fra hunden om at nå føler den seg utrygg, og avlærer vi knurringen, kan de gå rett til bitt istede. Det er jo tross alt språket til hunden ;)
Hege
Tusen takk for konstruktiv tilbakemelding! Det liker jeg. Kanskje noe er misforstått også?
SlettVi tar absolutt ikke ifra mat eller godis "i hytt og pine". Hvor har du det fra? Knurring skal ikke avlæres, det er jeg helt enig i, men hunden skal ikke bestemme å gjøre som den selv vil i noen sammenhenger. Bytteteknikken det vises til er jeg nå, etter å ha blitt forklart det, helt for! Det samme med det du gjør, kommer med godis mens han spiser. Helt topp opplysninger som tas imot med takk og brukes her i huset heretter!! :)
Og bare for å ha sagt det; jeg skrev at tingene jeg ønsket å få til var OVERORDNEDE MÅL, altså noe å jobbe imot. Alt kan selvfølgelig ikke læres inn over natta. ;)
hehe neida, mente ikke at dere gjorde det i hytt og pine, var mer et uttrykk for å forklare :) Og klart hunden ikke skal få lov gjøre som den vil, enkle klare regler som man overholder konsekvent, så er det lettere for den å forstå hva den får lov til og ikke. Blir veldig mye frustrasjon hos hunden om reglene forandres (pst, antyder ikke at dere ikke har klare regler altså :)) Veldig mange som lar valpene "slippe unna" reglene når de er små, for deretter å forandre de etterhvert som de vokser, ikke rart det er en del frustrerte hunder rundt om, klare regler fra dag 1 :) Kjempebra det du skriver om at dere retter hverandre når ting blir glemt/ikke observert, er ikke enkelt bestandig å være 100% konsekvent, da er det godt man kan hjelpe hverandre :) Gubben må påminne meg ofte hehe :)
SvarSlett