Mario gikk som vanlig ut i hundre, men ble snart roet ned et par hakk av Rocky, noe vi ser på bildet til høyre.
Rocky fant seg rett og slett ikke i å bli overkjørt av en liten spirrevipp i sitt eget revir nei.
Så var det idag Fredag. De samme ekvipasjene møttes ved skytterhuset for å gå tur i Bjørndalen. Vi har en kort runde der som passer Mario perfekt. På vei tilbake til bilen traff vi to endre hunder. Tror den ene var en collie-type, mens den andre var en labrador.
Collien gikk veldig bra, men Mario likte ikke labradoren. Han faktisk snerret og flekket tenner mer enn en gang.
Er det noen her som kan fortelle meg hvorfor det kan være sånn med enkelte hunder. Det går jo ellers veldig bra når vi møter andre hunder.
Legg igjen forklaringen eller dine synspunkter i kommentar-feltet.
Først; jeg kommer ikke over hvor nusselig Mario er:) Han smelter meg jammen hver gang jeg tar et blikk på disse bildene! Kan tro jeg sitter med store øyne:o)
SvarSlettAng snerring og flekking av tenner til labradoren; -snerringen og flekkingen er (kanskje) først og fremst et signal som han sender ut fordi han rett og slett er usikker. Det er ikke så rent uvanlig at noen hunder er litt mer reserverte for mørke, store hunder. Det kan være vanskelig å se signalene de gir, og blir derfor sett som en stor svart klump som kommer mot dem. Når dette er sagt, så vet jeg ikke hvilken farge denne labradoren var i, men dette er iallefall én teori.
Hvordan labradoren ble introdusert for Mario spiller også en viktig rolle. Det kan være skremmende med store, lekne hunder (uten at jeg igjen ikke vet hvordan labradoren oppførte seg), og spesielt om de lager lyd.
Dette med flekking av tenner kan jeg selv oppdage på Xantos når han kommer i møte med andre hunder, men dette er bare et signal som han gir når han synes at hunden er kommet for nærme (merk deg; en hund gir ALLTID andre signaler før snerring og flekking av tenner (i verste fall bitt), og derfor er det viktig å kunne lese hunden sin. Ser man at den vrir på hodet, slikker seg om munnen, løfter den ene labben opp, ender i en "frysposisjon" eller lignene, så kan det være at den demper den kommende hunden (er den veldig ivrig, kan den faktisk også dempe seg selv). En klar og tydelig tale som sier "trekk deg unna". Og jeg har lært meg til at, hvis ikke hundene lystrer hans "flekke-tenner-signal", så bjeffer ham.
For å forebygge slike adferder, er det først og fremst viktig å tenke på at man aldri skal presse valpen/hunden på andre hunder om den ikke vil. Aller best er det om de lærer seg å gå rett forbi fremmede hunder. Det er VELDIG lett å få til uheldige hilsninger som ender i hyl og skrik fordi den ene hunden kanskje var for vill. Dette kan i verste fall ende med at hunden begynner å utagere (dette skal man være obs på ikke er uvanlig for kooiker'n etter hvert som den blir eldre), og denne adferden er ENDA vanskeligere å få bort.
... (se neste innlegg)
...
SvarSlettNå kan jeg iallefall fortelle utifra egne erfaring om hvordan jeg tenker med Xantos i forhold til andre hunder; først og fremst ønsker jeg at OM han skal hilse på andre hunder, skal de være LØSE. Møtes de i kobbel kan de føle seg presset og "innestengt" i og med at de ikke får brukt de signalene de ønsker. 70% av alle kobbel-hilsninger ender i konflikt.
Det andre punktet mitt er at jeg skal vite at hunden Xantos møter faktisk er grei. Er den veldig stor skal den være rolig og avbalansert - Xantos hadde aldri taklet å få en sværing etter seg. Den skal heller ikke være bjeffete eller knurre overdrevet under lek. Hvorfor har jeg satte meg så strenge regler? Jo, fordi; om jeg lar han leke med slike hunder, vil hans opplevelser forverres, og han vil etter hvert føle en trang til å "beskytte" seg selv som kan ende i glefsing for å få den andre hunden bort. Jeg har opplevd at den andre hundeeieren tror at hundene "leker", når Xantos i virkeligheten prøver å få den andre hunden bort. "Lekebitingen" var visst ikke lekebiting, men et halvhjertet forsøk på å få den andre hunden vekk, og "lekeløpingen" var visst ikke lek, men et forsøk på flukt. Oppdager jeg dette avbryter jeg TVERT. Det har inge hensikt at Xantos skal løpe rundt der og prøve beskytte seg selv. Det skaper bare vonde opplevelser som han helst ikke vil gjennta, og vil derfor gjøre sitt ytterste for å ikke møte "slike" hunder igjen.
Etter at jeg satte meg disse reglene, og innså at "han skal ikke hilse på alt og alle", så er forholdet til andre hunder også blitt BEDRE. Han er mye mindre usikker, og føler seg mer konfertabel. Fordi jeg har lært han at; jeg passer på deg, og jeg passer på at ingen gjør deg vondt. Da klamrer han seg til tillitten, og dette har ført til mer og mer vellykkede hilsninger. Ikke nok med det; han har fått et bedre hundespråk. Han er flinkere til å dempe, og det skal rett og slett veldig mye til før han knurrer og bjeffer. Han har lært seg at det da er bedre å dempe og ignorere etter beste evne inntill mamma kommer og hjelper.
Så vi kan konkludere med at det er unødvendig å la valpen hilse på alt og alle. Den skal også lære seg til å kunne passere uten problemer - uten en egentlig forventning. Forventer han hele tiden å hilse på andre hunder, vil han være mye mer spent i kroppen, og mer "på vakt". Naturligvis skal (spesielt) valper sosialiseres, men vær forsiktig med å hilse på andre hunder du aldri har møtt eller kjenner. Det er viktig med positive opplever - gi valpen tid på seg. Pass på at så få møter som mulig ender i snerr og knurr. Da vil dette være følelsen han går ut med, og dette er ikke bra gjentatte ganger. Å forbinde andre hunder med noe negativt kan dessuten på sikt, føre til utageringer.
Så skviser jeg bare inn et lite tips som jeg holder på med:) : Når hunden blir usikker, kan du lære hunden å ta kontakt med deg. Så blir Mario usikker på en hund, så velger han heller å ta kontakt med deg, fremfor å snerre/knurre. Dette kan være nokså vanskelig å trene inn, men hvis du googler "sladretrening", så vil du nok finne noen gode oppskrifter. Tålmodighet er imidlertid stikkordet. Jeg har holdt på rimelig lenge med dette, og Xantos har såvdit begynt å ta kontakt selv i enkelte situasjoner. Da roser jeg masse, og han passerer uten problemer.
...ellers glemte jeg jo julehilsnen! Håper dere får en flott jul og et riktig godt nyttår!:) Håper dere har det bra.
SvarSlettJulehilsninger
Marie og Xantos