mandag 12. desember 2011

Besøk av annen hund hjemme for første gang

Idag fikk vi besøk av Mariann og hennes 2 år gamle dachs Lexi. Da de kom inn i gangen var Mario helt rolig i stua som vanlig. Mariann kom inn i stua med Lexi bjeffende i bånd. Mario lurte litt på hva dette var, og var litt, ikke redd, men undrende. Anne og jeg hilste på Lexi, og da var Mario litt sikrere meg en gang.
Lexi fortsatte å bjeffe på alt og alle og vi ble fort enige om at Lexi måtte fries fra båndet. Da ordnet hundene opp seg imellom ganske raskt og de begynte å løpe rundt og leke. Lexi fortsatt høyt bjeffende og oppjaget. Nå var Mario blitt mer sikker og prøvde flere ganger å ri på henne + at han la seg over henne på tvers av ryggen.
Jeg er ikke sikker på om de kan være dominante så tidlig, men det virket nesten som om han var det.

Så ble de sluppet ut i bakhagen for å springe rundt og kose seg med meg tilstede, og det gikk veldig bra. Lexi viste nå klare tegn på underdanighet og krøp sammen og gjorde seg så liten og ufarlig som mulig for Mario som nå var i storform og ville leke. Mye!

Etterpå tok jeg med meg begge hundene på tur. Det må ha vært litt av et syn i starten :-) Mario svinsende hit og dit, prøvde å kontrollere Lexi og ri på henne og var veldig oppjaget. Etter 100 meter var det slutt fra begge hundenes side. De satte seg demonstratativt ned og ville ikke gå en meter til!
Jeg forsøkte å dra de med meg og godsnakke med de, men begge ble bokstavlig talt hengende etter. Etter ytterligere 100 meter skjønte de vel at valget om tur eller ikke var ikke deres, så de fulgte stort sett frivillig med. Fortsatt en veldig uryddig ekvipasje som ikke var lett å være med i jeg si.

Så tenkte jeg at kanskje jeg skal binde de to sammen slik at de kun hadde ca. 30 cm mellom seg, for da kunne jeg iallefall ha de begge på venstre side. Som tenkt så gjort.
Da gikk lyset opp for noen og enhver; de gikk side om side som om de aldri hadde gjort noe annet, kanskje med Mario ett hode foran. Hver gang Lexi kom opp på siden så Mario litt strengt på henne og Lexi senket hodet og slapp seg ett hode tilbake igjen.

Vanligvis er det Mario som henger litt etter og ikke vil følge helt med, men nå var det plutselig han som dro Lexi etter seg og gikk faktisk ganske bra på min venstre side, dog med korrigeringer stadig vekk.
Jeg gikk litt foran de to og plutselig ble båndet annerledes å holde i, og det viste seg at Lexi hadde dratt seg ut av halsbåndet. Jeg fikk litt panikk og fortet meg opp med godbitene for å lokke henne til meg. Det som imidlertid skjedde var at Mario gikk de få skrittene tilbake til Lexi og satte seg ved siden av henne. (Hva skjer?).
Mario må finne seg i å bli mye fotografert
Jeg kunne rolig sette meg ned ved siden av de to og sette på Lexi båndet. Nå var det ikke langt hjem og jeg tror de må ha skjønt at det bar hjemover, for nå gikk begge veldig ivrige videre.
Vel hjemme etter å ha tørket av de litt sprintet de inn og var veldig fornøyde begge to. De romsterte litt rundt, men roet seg ganske snart og begge tok seg en hvil.

Dette ble til slutt en hyggelig og god erfaring for oss alle. Vi mennesker har nok utrolig mye å lære av dyrene, bare vi prøver å "lese" hva de gjør!


1 kommentar:

  1. Etter hva jeg vet, så kommer jukking av stress. Dette er verken heldig for valpen, og ikke veldig hyggelig for hunden som blir jukket på. Som liten var Xantos også veldig til å jukke (på noen spesielle hunder), men da avbrøyt jeg med en gang. For Xantos lærte jeg meg til at; når han begynte å jukke, hadde han fått herjet for lenge med (f.eks.) hunden. Stresset hadde nådd over grensen, og da var det bare å avbryte og roe han ned igjen. For slik oppførsel var ikke tillat. Er man flink til å avbryte den uønskede adferden, vil hunden etterhvert lære seg til at det rett og slett ikke er akseptabelt, og vil selv greie å roe seg ned. En fin av-knapp rett og slett.

    Xantos har også vært en hund som noen ganger BLIR jukket på, og dette fører til masse stressdemping fra Xantos' side og andre ubehageligheter som jeg absolutt ikke vil utsette han for. Så, skjer dette ønsker jeg den jukkede hunden umiddelbart NED fra min hund og bort uten kontakt slik at begge får roet seg ned. Stress er ikke bra. Ellers kjenner jeg faktisk en hund som var helt EKSTREM til å jukke på Xantos, men etter avbryting, og lære seg til å stoppe leken før det eskalerer, har dette nå endt med at de kan gå side om side med hverandre. Trenger ikke herje hele tiden. Begge er i dag; i en harmonisk balanse når de omgås. Dette er utrolig deilig.

    Definisjon på "dominant" hund er vel til syvende og sist en hund som er trygg og stabil - og ikke lar seg vippe av pinnen så lett. Subdominant er derimot noe annet, eller rett og slett stress.

    Men Mario er virkelig en hjerteknuser! Skjønne valpeblikket hans:)

    SvarSlett